Vanlige franske ordtak og ordtak
Franske ordtak for å opprettholde språkferdighetene dine
stanciuc / Getty Images
EN ordtak er en setning eller et ordtak som angir en generell sannhet basert på sunn fornuft, ofte brukt for å komme med et forslag eller for å gi et råd. På engelsk kommer ordtak inn i samtalen maskert som konvensjonell visdom når folk sier at 'to urett gjør ikke en rett', eller at store 'store hjerner tenker likt.'
Hvert språk har sitt eget idiomer , ordtak, gåter , og ordtak. På fransk, omtrent som på engelsk, brukes ordtak rikelig i samtaler. Her er en liste over noen franske ordtak for å hjelpe deg med å friske opp språkkunnskapene dine. Det franske ordtaket er oppført til venstre etterfulgt av dets engelske ekvivalent. Den bokstavelige engelske oversettelsen av hvert ordtak er i anførselstegn og i parentes. Listene over ordtak er gruppert i henhold til den første bokstaven i ordtakene for å lette lesingen.
Generelle franske ordtak: 'A' til 'E'
I tappert hjerte ingenting umulig. —> Ingenting er umulig for et villig hjerte.
('For et tappert hjerte ingenting umulig.')
À l'impossible nul n'est tenu. —> Ingen er bundet til å gjøre det umulige. ('Til det umulige er ingen bundet')
Noe sølvfôr. —> Hver sky har en sølvkant. ('Ulykke er bra for noe.')
Après la pluie le beau temps. —> Hver sky har en sølvkant. ('Etter regnet, det fine været.')
L'arbre cache souvent la forêt. —> Kan ikke se skogen for trærne. ('Treet skjuler ofte skogen.')
Aussitôt dit, aussitôt fait. —> Ikke før sagt enn gjort. ('Umiddelbart sagt, umiddelbart ferdig.')
Andre ganger, andre manerer. —> Tidene endres. ('Andre tider, andre skikker.')
Aux grands maux les grands remèdes. —> Desperate tider krever desperate tiltak. ('Til de store onder store midler.')
Avec des si (et des mais), på mettrait Paris en bouteille. —> Hvis hvis og og var gryter og panner, ville det ikke vært noe arbeid for triksenes hender. ('Med hvis (og men), ville man puttet Paris i en flaske.')
Battre le fer anheng qu'il est chaud. —> Å slå mens strykejernet er varmt. ('Å slå jernet mens det er varmt.')
Dårlig oppnådd aldri profitt. —> Dårlig fått, dårlig brukt. ('Vare dårlig anskaffet aldri profitt.')
God berømmelse er bedre enn gullbelte. —> Et godt navn er bedre enn rikt. ('Godt navn er mer er verdt mer enn et gullbelte.')
Bon sang ne saurait mentir. —> Det som avles i beinet vil komme ut i kjødet. ('Godt blod vet ikke hvordan det skal lyve.')
Tomme tønner bråker mest. —> Tomme kar lager mest støy. ('Det er de tomme tønnene som lager mest lyd.')
Chacun voit midi à sa porte. —> Til hver sin egen. ('Alle ser middag på døren hans.')
Un clou chasse l'autre. —> Livet går videre. ('Den ene spikeren jager den andre.')
I april, ikke avdekke deg selv med en tråd. —> Varmt vær i april er ikke til å stole på. ('I april, ikke fjern en tråd (av klærne dine).')
En tout pays, il y a une lieue de mauvais chemin. —> Det blir humper på de jevneste veiene. ('I alle land er det en liga med dårlig vei.')
Mellom treet og barken må du ikke sette fingeren. —> Fanget mellom stein og hard. ('Mellom treet og barken skal man ikke sette en finger.')
Generelle ordtak: 'H' til 'I'
Glad i spillet, ulykkelig i kjærlighet. —> Heldig med kort, uheldig forelsket. ('Glad i spillet, ulykkelig i kjærlighet.')
En grunne gjør ikke våren. —> En svale gjør ingen sommer. ('En svale lager ikke vår.')
Du må bryte gropen for å få kjernen. —> Ingen smerte ingen gevinst. ('Du må bryte skallet for å få mandelen.')
En dør må åpnes eller lukkes. —> Det kan ikke være noen middelvei. ('En dør må være åpen eller lukket.')
Il faut réfléchir avant d'agir. —> Se før du hopper. ('Du må tenke før du handler.')
Si aldri Fountain, jeg vil ikke drikke vannet ditt! —> Aldri si aldri. ('Du bør aldri si: 'Fontene, jeg vil aldri drikke vannet ditt!')
Du skal aldri kaste skaftet etter øksa. —> Si aldri dø. ('Man skal aldri kaste skaftet etter fellingsøksen.')
Ingenting skal overlates til tilfeldighetene. —> Overlat ingenting til tilfeldighetene. ('Ingenting bør overlates til flaks.')
Il n'y a pas de fumée sans feu. —> Der det er røyk, er det ild. ('Det er ingen røyk uten ild.')
Il n'y a que les montagnes qui ne se rencontrent jamais. —> Det er ingen så fjerne at skjebnen ikke kan bringe sammen. ('Det er bare fjell som aldri møtes.')
Det er bedre å være en hammer enn en ambolt. —> Det er bedre å være en hammer enn en spiker. ('Det er bedre å være en hammer enn en ambolt.')
Umulig er ikke fransk. -> Det er ikke noe slikt ord som 'kan ikke.' ('Umulig er ikke fransk.')
Generelle ordtak: 'L' til 'Q'
Les jours se suivent et ne se ressemblent pas. —> Det er ingen å si hva morgendagen vil bringe. ('Dagene følger hverandre og ser ikke like ut.')
En ulykke kommer aldri alene. —> Når det regner, regner det! ('Ulykke kommer aldri alene.')
Best er det godes fiende. —> La godt nok være i fred. ('Best er godes fiende.')
Bedre å bøye enn å bryte. —> Tilpass og overlev. ('Bedre å bøye enn å bryte.')
Det er bedre å forebygge enn å helbrede. —> Forebygging er bedre enn kur. ('Bedre å forebygge enn å kurere.')
Bedre sent enn aldri. —> Bedre senere enn aldri. ('Sent er verdt mer enn aldri.')
Vegger har ører. —> Vegger har ører.
Jul på balkongen, påske i gresset. —> En varm jul betyr en kald påske. ('Jul på balkongen, påske ved glørne.')
Du kan ikke lage en omelett uten å knuse egg. —> Du kan ikke lage en omelett uten å knuse egg.
Du kan ikke ha smør og smørets penger.—> Du kan ikke ha kaken din og spise den også. ('Du kan ikke ha smøret og pengene fra å [selge] smøret.')
Paris ble ikke bygget på en dag. —> Roma ble ikke bygget på en dag. ('Paris ble ikke laget på en dag.')
Les petits ruisseaux font les grandes rivières. —> Høye eiker fra små eikenøtter vokser. ('De små bekkene lager de store elvene.')
Quand le vin est tiré, il faut le boire. —> Når det første steget er tatt, er det ingen vei tilbake. ('Når vinen er trukket, må man drikke den.')
Grunnen til den sterkeste er alltid den beste. —> Kan være riktig. ('Den sterkeste grunnen er alltid den beste.')
Generelle ordtak: 'R' til 'V'
Det nytter ikke å løpe, du må starte i tide. —> Sakte og jevn vinner løpet. ('Det er ingen vits i å løpe, du må dra i tide.')
Om ungdommen visste, om alderdom kunne. —> Ungdom kastes bort på de unge.
('Hvis ungdom visste, hvis alderdom kunne.')
Un sou est un sou. —> Hver krone teller. ('En cent er en cent.')
Så mye går kannen i vannet at den til slutt går i stykker. —> Nok er nok. ('Så ofte går muggen til vannet at den til slutt går i stykker.')
Tel est pris qui croyait prendre. —> Det er den bitre biten. ('Han er tatt som trodde han kunne ta.')
Tel qui rit vendredi dimanche pleurera. —> Le på fredag, gråt på søndag. ('Den som ler på fredag, vil gråte på søndag.')
Tid er penger. —> Tid er penger. ('Tid, det er penger.')
Vri tungen sju ganger i munnen hans . —> å tenke lenge før du snakker. ('Å snu tungen i munnen sju ganger.')
Alle smaker er i naturen. —> Det kreves alle slags (for å lage en verden). ('All smak er i naturen.')
Det er ikke gull alt som glitrer . —> Alt som glitrer er ikke gull.
Alt er bra Det ender bra. —> Alt er bra som ender bra.
Toute peine mérite salaire. —> Arbeideren er lønnen sin verdig. ('All trøbbel tatt fortjener lønn.')
En fugl i hånden er verdt to i bushen. —> En fugl i hånden er verdt to i busken. ('En du har er bedre enn to du vil ha.')
Vouloir, c'est pouvoir. —> Der det er en vilje, er det en vei. ('Å ville, det er å kunne.')
Folkeorienterte ordtak: 'A' til 'D'
À bon entendeur, hilsen. —> Et ord til de kloke er nok. ('Til en god lytter, sikkerhet.')
En dårlig arbeider har ingen gode verktøy. —> En dårlig arbeidsmann skylder på verktøyene sine. ('For en dårlig arbeider ingen gode verktøy.')
À l'œuvre on reconnaît l'håndverker. —> Du kan fortelle en kunstner ved hans håndverk. ('På hans arbeid gjenkjenner man arbeideren.')
Til en elendig far, fortapte sønn. —> Snærrens sønn er en pengebruker. ('Til en gjerrig far, fortapte sønn.')
Gi ære der ære tilkommer. —> Ære til hvem ære tilkommer.
Aide-toi, le ciel t'aidera. —> Himmelen hjelper de som hjelper seg selv. ('Hjelp deg selv, himmelen vil hjelpe deg.')
I de blindes rike er de enøyde konger. —> I de blindes rike er den enøyde mannen konge.
Så mange hoder, så mange meninger. —> For mange kokker ødelegger buljongen. ('Så mange hoder, så mange meninger.')
Aux innocents les mains pleines. —> Nybegynnerlykke. ('Fulle hender for de uskyldige.')
Bien faire et laisser dire. —> Gjør arbeidet ditt godt og bry deg ikke om kritikerne. ('Gjør det bra og la (dem) snakke.')
C'est au pied du mur qu'on voit le maçon. —> Treet er kjent på frukten. ('Det er ved foten av veggen du ser mureren.')
C'est en forgeant qu'on devient forgeron. —> Øvelse gjør mester. ('Det er ved å smi at man blir smed.')
Charbonnier er herre i eget hus. —> En manns hjem er hans slott. ('En kullmann er herre hjemme.')
Kom igjen connaît ses saints, på les honore. —> Å kjenne en venn er å respektere ham. ('Som man kjenner sine hellige, man ærer dem.')
Come on fait son lit, on se sofa. —> Du har oppredd sengen din, nå må du ligge på den.
Rådgiverne er ikke betalere. —> Rådgivere betaler ikke prisen. ('Dispensere av råd er ikke betalere.')
Skomakere er alltid den dårligste skoen. —> Skomakeren går alltid barbeint. ('Skomakere er alltid den dårligste skoen.')
Deux beskyttere font chavirer la barque. —> For mange kokker ødelegger buljongen. ('To sjefer velter båten.')
Folkeorienterte ordtak: 'L' til 'N'
L'erreur est humaine. —> Å feile er menneskelig. ('Feilen er menneskelig.')
Nøyaktighet er kongers høflighet. —> Punktlighet er kongers høflighet.
L'habit ne fait pas le moine. —> Klær lager ikke personen. ('Vanen gjør ikke munken.')
Ikke døm folk på deres utseende. —> Ikke døm en bok etter omslaget. ('Man skal ikke dømme folk på utseendet deres.')
Det er ingen vits i å kle av Pierre for å kle Paul. —> Røver Peter for å betale Paul. ('Det tjener ingen hensikt å kle av Peter for å kle Paul.')
Il n'est si méchant pot qui ne trouve son couvercle. —> Hver Jack har sin Jill. ('Det er ingen krukke, så dumt at den ikke finner lokket.')
Il vaut mieux aller au moulin qu'au médecin. —> Et eple om dagen holder legen unna. ('Det er bedre å gå til møllen enn til legen.')
Nødvendighet er lov. —> Tiggere kan ikke være velgere. ('Nødvendighet gjør lov.')
Nul n'est prophète en son betaler. —> Ingen er en profet i sitt eget land.
Muligheten banker på. —> Mulighet gjør en tyv.
Man kan ikke være samtidig i ovnen og på møllen. —> Du kan ikke være to steder samtidig. ('Man kan ikke være ved ovnen og møllen samtidig.')
On ne prête qu'aux riches. —> Bare de rike blir rikere. ('Man låner bare ut til de rike.')
Når djevelen blir gammel, blir han en eremitt. —> Nye konvertitter er de mest fromme. ('Når djevelen blir gammel, blir han til en eremitt.')
Folkeorienterte ordtak: 'Q'
Quand på veut, på peut. —> Der det er en vilje, er det en vei. ('Når man vil, kan man.')
Qui aime bien châtie bien. —> Spar stangen og skjem bort barnet. ('Den som elsker godt, straffer godt.')
Qui casse les verres les paie. —> Du betaler for dine feil. ('Den som knuser glassene betaler for dem.')
Qui craint le danger ne doit pas aller en mer. —> Hvis du ikke tåler varmen, kom deg ut av kjøkkenet. ('Den som frykter farer bør ikke gå til sjøs.')
Qui donne aux pauvres prête à Dieu. —> Nestekjærlighet vil bli belønnet i himmelen. ('Den som gir de fattige lån til Gud.')
Qui dort dîne. —> Den som sover, glemmer sulten. ('Den som sover spiser.')
Qui m'aime me suive. —> Kom alle trofaste. ('Den som elsker meg, følg meg.')
Qui n'entend qu'une cloche n'entend qu'un sønn. —> Hør den andre siden og tro lite. ('Den som hører bare én bjelle, hører bare én lyd.')
Qui ne dit mot samtykke. —> Taushet innebærer samtykke. ('Den som ikke sier noe samtykker.')
Qui ne risque rien n'a rien. —> Ingenting våget, ingenting vunnet. ('Den som ikke risikerer noe, har ingenting.')
Qui paie ses dettes s'enrichit. —> Den rike mannen er den som betaler sin gjeld. ('Den som betaler sin gjeld blir rikere.')
Den som kan gjøre mer kan gjøre mindre. —> Den som kan mer, kan mindre.
Qui s'unnskyldning, s'anklage. —> En dårlig samvittighet trenger ingen anklager. ('Den som unnskylder seg anklager seg selv.')
Den som gifter seg i all hast, omvender seg på fritiden. —> Gift deg i all hast, omvend deg senere. ('Den som gifter seg i hast omvender seg i fritiden.')
Qui se sent morveux, qu'il se mouche. —> Hvis skoen passer, bruk den. ('Den som føler seg tett bør blåse seg.')
Qui sème le vent récolte la tempête. —> Som du sår, skal du høste. ('Den som sår vinden, høster stormen.')
Qui s'y frotte s'y pique. —> Se opp - du kan bli brent. ('Den som gnir seg mot den blir stukket.')
Qui terre a, guerre a. —> Den som har jord har krangler. ('Hvem som har land, har krig.')
Qui trop embrasse mal étreint. —> Den som griper for mye, mister alt. ('Den som klemmer for mye holder dårlig.')
Qui va à la chasse perd sa sted. —> Den som forlater plassen sin, mister den. / Gå ut av køen og du mister plassen din. ('Den som går på jakt mister plassen sin.')
Qui va lentement va sûrement. —> Sakte men sikkert. ('Den som går sakte, går sikkert.')
Qui veut la fin veut les moyens. —> Målet rettferdiggjør midlene. ('Den som vil ha målet, vil ha midlene.')
Qui veut voyager loin ménage sa monture. —> Den som tar det sakte og stødig, reiser langt. ('Den som vil reise langt, sparer fjellet sitt.')
Qui vivra verra. —> Hva som blir vil være/Tiden vil vise/Gud bare vet. ('Den som lever skal se.')
Folkeorienterte ordtak: 'R' til 'V'
Rira bien qui rira le dernier. —> Den som ler sist ler best. ('Le godt den som ler sist.')
Som far, som sønn. —> Som far som sønn.
Tout soldat a dans son sac son batôn de maréchal. —> Himmelen er grensen. ('Hver soldat har marshallstaven i sekken.')
Tout vient à point à qui sait attendre. —> Alle ting kommer til dem som venter. ('Alt kommer i tide til den som vet hvordan han skal vente.')
La vérité sort de la bouche des enfants. —> Ut av munnen på babes. ('Sannheten kommer ut av munnen på barn.')
Ordtak med dyreanalogier: 'A' til 'G'
À bon chat bon rat. —> Tit for tat. ('For god katt god rotte.')
Bon chien chasse de race. —> Liker raser som. ('God hund jakter [takket være] dens aner.')
La caque sendte toujours le hareng. —> Det som avles i beinet vil komme ut i kjødet. ('Sildtønnen lukter alltid sild.')
Du lærer ikke en gammel ape å grimasere. —> Det er ingen erstatning for erfaring. ('Det er ikke en gammel ape man lærer å lage ansikter.')
Det er ikkevachensom gråter høyest som lager mest melk. —> Talere er ikke gjørere.
('Det er ikke kua som mooser høyest som gir mest melk.')
C'est la poule qui chante qui a fait l'œuf. —> Den skyldige hunden bjeffer høyest. ('Det er kyllingen som synger som la egget.')
Skaldet katt frykter kaldt vann. —> En gang bitt, to ganger sjenert. ('Skaldet katt frykter kaldt vann.')
Le chat parti, les souris dansent. —> Når katten er borte, vil musene leke. ('Katten er borte, musene danser.')
En hund som bjeffer, biter ikke. —> En bjeffende hund biter ikke.
En hund ser godt på en biskop. —> En katt kan se på en konge. ('En hund ser godt på en biskop.')
Un chien vivant vaut mieux qu'un lion mort. —> En fugl i hånden er verdt to i busken. ('En levende hund er verdt mer enn en død løve.')
Les chiens aboient, la caravane pass. —> Til hver sin egen. ('Hundene bjeffer, campingvogna går forbi.')
Hunder er ikke katter. —> Eplet faller ikke langt fra treet. ('Hunder lager ikke katter.')
Donne au chien l'os pour qu'il ne convoite pas ta viande. —> Gi litt og behold resten. ('Gi hunden beinet slik at han ikke går etter kjøttet ditt.')
To fluer i en smekk . —> Å slå to fluer i en smekk. ('Å slå to ganger med en smekk.')
Faute de grives, på mange des merles. —> Tiggere kan ikke være velgere. ('Mangel på trost, man spiser svarttrost.')
De store fiskene spiser de små. —> Stor fisk spiser liten fisk.
Dyreanalogier: 'I' til 'P'
Il faut savoir donner un œuf pour avoir un bœuf. —> Gi litt for å få mye. ('Du må vite hvordan du gir et egg for å få en okse.')
Du bør aldri jage to harer samtidig. —> Ikke prøv å gjøre to ting samtidig. ('Man skal aldri løpe etter to harer samtidig.')
Sett aldri vognen foran hesten. —> Ikke sett vognen foran hesten. ('Man skal aldri sette plogen foran oksene.')
Ikke selg huden til bjørnen før du dreper den. —> Ikke tell kyllingene dine før de er klekket. ('Du bør ikke selge bjørneskinnet før du dreper bjørnen.')
Il vaut mieux s'adresser à Dieu qu'à ses saints. —> Det er bedre å snakke med orgelkvernen enn apen. ('Det er bedre å henvende seg til Gud enn hans hellige.')
Det er mer enn ett esel på messen som heter Martin. —> Ikke trekk for konklusjoner. ('Det er mer enn ett esel som heter Martin på messen.')
Le loup retourne toujours au bois. —> Man går alltid tilbake til røttene sine. ('Ulven går alltid tilbake til skogen.')
Ikke vekk den sovende katten. —> La sovende hunder ligge. ('Ikke vekk den sovende katten.')
La nuit, tous les chats sont gris. —> Alle katter er grå i mørket. ('Om natten er alle kattene grå.')
På ne marie pas les poules avec les renards. —> Ulike slag for forskjellige folk. ('Man gifter ikke høner med rev.')
Petit à petit, l'oiseau fait son nid. —> Hver liten bit hjelper. ('Litt etter litt bygger fuglen redet sitt.')
Dyreanalogier: 'Q' til 'S'
Når katten er borte, vil musene leke . —> Når katten er borte, vil musene leke. ('Når katten ikke er der, danser musene.')
Når vi snakker om ulven (vi ser halen) . —> Snakk om djevelen (og han dukker opp). ('Når du snakker om ulven (du ser halen).')
Qui a bu boira. —> En leopard kan ikke endre flekkene sine. ('Den som har drukket skal drikke.')
Qui m'aime aime mon chien. —> Elsk meg elsker hunden min. ('Den som elsker meg, elsker hunden min.')
Qui naît poule aime à caqueter. —> En leopard kan ikke endre flekkene sine. ('Den som ble født som høne, liker å kagle.')
Den som legger seg med hunder står opp med lopper. —> Ligger du med hunder reiser du deg med lopper.
Qui se fait brebis le loup le mange. —> Hyggelige gutter ender sist. ('Den som gjør seg til en søye, spiser ulven.')
Qui se likne s'assemble. —> Fugler av en fjær flokker seg sammen. ('De som ligner, samles.')
Qui vole un œuf vole un bœuf. —> Gi en tomme, så tar han en mil. ('Den som stjeler et egg, vil stjele en okse.')
Souris qui n'a qu'un trou est bientôt prise. —> Bedre safe than sorry. ('En mus som bare har ett hull blir snart fanget.')