Geografi av Kreftens vendekrets
Lær om den geografiske plasseringen og betydningen av krefttropen.
Morten Falch Sortland / Getty Images
Kreftens vendekrets er en linje av breddegrad sirkler rundt jorden omtrent 23,5° nord for ekvator. Det er det nordligste punktet på jorden hvor solens stråler kan dukke opp rett over hodet ved lokal middag. Det er også en av de fem hovedgradsmålene eller breddegradssirklene som deler jorden (de andre er Steinbukkens vendekrets, ekvator, polarsirkelen og antarktissirkelen).
Kreftens vendekrets er viktig for jordens geografi fordi den, i tillegg til å være det nordligste punktet der solstrålene er rett over hodet, også markerer den nordlige grensen til tropene , som er regionen som strekker seg fra ekvator nord til Kreftens vendekrets og sørover til Steinbukkens vendekrets.
Noen av jordens største land og/eller byer er ved eller i nærheten av Kreftens vendekrets. For eksempel går linjen gjennom USAs delstat Hawaii, deler av Mellom-Amerika, Nord-Afrika og Sahara ørkenen og er nærKolkata, India. Det bør også bemerkes at på grunn av den større mengden land på den nordlige halvkule, Kreftens vendekrets går gjennom flere byer enn den tilsvarende Steinbukkens vendekrets på den sørlige halvkule.
Navngivning av Kreftens vendekrets
I juni eller Sommersolverv (rundt 21. juni) da Krepsens vendekrets ble navngitt, ble solen pekt i retning av stjernebildet Krepsen, og ga dermed den nye breddelinjen navnet Krepsens vendekreds. Men fordi dette navnet ble tildelt for over 2000 år siden, er ikke solen lenger i stjernebildet Krepsen. Den befinner seg i stedet i stjernebildet Tyren i dag. For de fleste referanser er det imidlertid lettest å forstå Kreftens vendekrets med sin breddegrad på 23,5°N.
Betydningen av Kreftens vendekrets
I tillegg til å bli brukt til å dele jorden inn i forskjellige deler for navigering og markering av den nordlige grensen til tropene, er Kreftens vendekrets også viktig for jordens mengde solinnstråling og dannelsen av årstider .
Solar isolasjon er mengden innkommende solstråling på jorden. Det varierer over jordens overflate basert på mengden direkte sollys som treffer ekvator og tropene og sprer seg nord eller sør derfra. Solinnstrålingen er mest ved subsolar-punktet (punktet på jorden som er rett under solen og hvor strålene treffer 90 grader til overflaten) som vandrer årlig mellom Kreftens trope og Steinbukken på grunn av jordens aksiale tilt. Når subsolar-punktet er ved Krepsens vendekrets, er det under junisolverv, og det er da den nordlige halvkule får mest solinnstråling.
Under junisolverv, fordi mengden av solinnstråling er størst i Krepsens vendekrets, får områdene nord for tropen på den nordlige halvkule også mest solenergi som holder det varmest og skaper sommer. I tillegg er dette også når områdene på breddegrader høyere enn polarsirkelen får 24 timers dagslys og ikke noe mørke. Derimot mottar Antarktissirkelen 24 timer med mørke og lavere breddegrader har sin vintersesong på grunn av lav solinnstråling, mindre solenergi og lavere temperaturer.
Klikk her for å se et enkelt kart som viser plasseringen av Kreftens vendekrets.
Referanse
Wikipedia, det frie leksikonet. (13. juni 2010). Kreftens krets – Wikipedia, den frie leksikon . Innhentet fra: http://en.wikipedia.org/wiki/Tropic_of_Cancer